For snart 800 år siden ba en norsk prinsesse om å få en Olavskirke bygget i Spania. Først nå blir ønsket hennes oppfylt.
Våren 1258 gifter prinsesse Kristina Håkonsdatter (24) av Tunsberg seg med prins Felipe (27) av Castilla. De vies i stiftskirken Santa Maria la Mayor i Valladolid “med så stor ære som det kunne være i det landet – med Guds miskunn og kongen av Castillas samtykke, og etter hennes eget ønske,” kan sagaen fortelle.
Høsten 2011 ble det åpnet et nytt Olavskapell i middelalderbyen Covarrubias der prinsesse Kristina ligger gravlagt. Covarrubias ligger nær Burgos, omtrent 24 mil nord for Madrid. Byggherre for kapellet er Prinsesse Kristina-stiftelsen, en stiftelse som i samarbeid med spanske og norske aktører har arbeidet for å få kapellet oppført. Flere samarbeidspartnere bidrar til finansieringen av det nye kapellet som også blir arena for spansk-norsk kulturutveksling.
Se bilder
– Dette vil bli et sted for kirkelige handlinger, men det vil også bli en arena for kultursamarbeid mellom Spania og Norge, sier Øyvind Fossan, viseformann i Prinsesse Kristina-stiftelsen. Han planlegger å få den fire mil lange veien fra Burgos til Olavskapellet i Covarrubias merket som pilegrimsvei.
– Turen til Olavskapellet i Covarubbias blir en spennende avstikker for pilegrimer på vei til Santiago de Compostela, sier Fossan.
I 2007 reiste pilegrimspresten i Nidaros og en delegasjon fra Stiklestad Nasjonale Kultursenter til Covarrubias. Med seg hadde de en stein fra Stiklestad kirke og en krukke med vann fra Olavskilden i Sul. Vannet fra Sul ble brukt til å innvie tomten der kapellet nå står.
– Dette var en symbolsk markering for å markere forbindelsen til Stiklestad og Hellig Olav, sier avdelingsleder Per Steinar Raaen ved Stiklestad Nasjonale Kultursenter.
Se bilder
Kong Håkon gifter bort datteren
750 år tidligere, på julaften i 1257, kom prinsesse Kristina Håkonsdatter til Las Huelgas-klosteret i Burgos, hovedstaden i kongedømmet Castilla. Prinsessen – som da var 23 år gammel – har reist den lange veien fra Norge for å bli gift med en castiljansk prins, en av brødrene til Alfons den tiende, konge av León og Castilla. Kong Alfons har henvendt seg til kong Håkon Håkonsson for å vinne støtte for sine ambisjoner om å bli keiser over det tysk-romerske riket. Ekteskapet mellom Kristina og den castiljanske prinsen skal styrke forbindelsen mellom kongehusene.
Ett år i forveien hadde kong Alfons’ sendemenn reist til Norge for å be om kong Håkons samtykke til at prinsessen kunne kunne gifte seg med en av kongens brødre. Den norske kongen vurderte ekteskapsforslaget i samråd med sine betrodde menn. Disse anbefalte kongen å akseptere.
“Kongen lovet å sende sin datter, jomfru Kristin, ut til Spania som kongen der hadde bedt om, hun skulle komme til ham på det vilkår at hun selv skulle få velge seg til mann den av brødrene hans som hun og de beste menn kongen hadde sendt med henne, syntes best om,” skriver islendingen Sturla Tordarson.
Reisen fra Norge
Alt blir gjort i stand til kongsdatterens reise: “De hadde mer enn 100 mann med i sitt følge, og det var mange fornemme kvinner som også fulgte henne. Kong Håkon ga henne i medgift så mye gull og brent sølv, hvitt og grått pelsverk og andre kostbarheter at ingen hadde hørt at en kongsdatter fra Norge hadde fått større medgift før,” forteller sagaen.
Sommeren 1257 seiler Kristina og følget hennes ut fra Tønsberg med kurs for Yarmouth på østkysten av England. Der blir prinsessen mottatt i audiens hos kong Henrik den andre. Seilasen går videre til kysten av Normandie. Her ønskes prinsessen og følget hennes velkommen av kong Ludvig den niende som råder dem til å ikke fortsette sjøveien, men heller reise tvers gjennom Frankrike. De utstyres med kongelig brev der det står at de skal få all den hjelp de trenger på veien. Og takket være gjestfrihet fra den franske kongens undersåtter kan de reise helt til Narbonne sør i landet. Etter lange dagsmarsjer til hest og til fots, kommer de til kongedømmet Aragón nord i Spania. Kristina blir hele veien gjort stas på som en ekte prinsesse.
“Jomfruen likte seg godt på ferden, og bedre og bedre jo lenger sør de kom. De kom til en by som heter Gerona, og da den jarlen som hersket der, fikk høre om jomfruens komme, red han henne i møte fra byen vel åtte mil med 300 mann, og biskopen var med ham. Da hun kom til byen, tok jarlen i bisselet på hesten hennes og leide den inn i byen og biskopen gikk på den andre siden av henne helt frem til det huset hun skulle bo i. Så stor ære viste de henne der hun kom,” står det i Håkon Håkonssons saga.
Da Kristina på julaften i 1257 ankom Burgos, ønskes hun velkommen av kong Alfons’ søster Berenguela som er abbedisse ved Las Huelgas-klosteret. Til minne om besøket forærer hun kirken i klosteret et bordkar av gull fra sitt eget brudeutsyr. “Slike ting og andre lignende gjorde hennes ferd kjent; ingen hadde hørt at noen jomfru fra utlandet hadde blitt så ærefullt mottatt før,” sier sagaen.
Kristina velger sin prins
Fjerde juledag 1257 forlater Kristina klosteret for å dra til Palencia der kong Alfons tar i mot henne. Han ønsker henne velkommen og forteller etter hvert om de fire brødrene sine. Han vil innfri løftet om at hun fritt skal få velge hvem av dem hun vil gifte seg med. Kongen forteller at den yngre broren Felipe var tiltenkt stillingen som biskop i Sevilla. Men han passet ikke som “klerk”, og foretrakk jakt med hunder og falker. Han ble regnet for å være en en god ridder. Det fremgår at kongen liker Felipe best av brødrene. Prinsessen rådfører seg med vennene i følget sitt og valget faller så på Felipe.
Kristina og Felipe gifter seg 31. mars i 1258. De bosetter seg i Sevilla. Vi vet lite ekteskapet, men det sies at prinsessen lengtet tilbake til Norge. Etter fire år dør Kristina bare 28 år gammel. Hun og mannen fikk ikke barn. Kristinas ønske om en olavskirke ble ikke innfridd. Felipe får henne gravlagt i Covarrubias.
Sarkofagen i Covarrubias
Nesten 700 år senere, i 1952, ble en sarkofag åpnet av håndverkere i forbindelse med restaureringsarbeider i klosterkirken i Covarrubias. Håndverkerne trodde kisten var tom, men den viste seg å inneholde et delvis mumifisert skjelett. Åpningen av sarkofagen var ikke autorisert og den blir lukket igjen. Sognepresten i Covarrubias aner at sarkofagen kan inneholde de jordiske levningene etter den norske kongsdatteren. I stiftskirkens arkiv finner han et manuskript fra 1756. Her står det at prins Felipe gravla sin hustru prinsesse Kristina i Covarrubias. I 1958 blir sarkofagen igjen åpnet, denne gang av en offentlig undersøkelseskommisjon. I rapporten fra kommisjonen kan vi lese at sarkofagen kan tidfestes til 1200-tallet. Om innholdet står det blant annet:
“Gravfunnet består av silketaft med innvevede gullaks av samme type som i kisten til Don Enrique I i Las Huelgas-klosteret og i kappen til Don Manuel i samme kloster. Stykker av glatt granatfarvet silketaft, maken til foret i kappen til Don Fernando de la Cerda. Andre stykker av glatt lerret, antageligvis vevet og har tilhørt undertøyet. Alt tilsier at tekstilene er fremstilt på sent 1200-tall.” [---]
“Et delvis mumifisert skjelett med en lengde på 1,72 m. Kraniet er lite og samtlige tenner er godt bevart uten noe spor av caries. Mumifiserte hender med fine og korte fingre, noen med lange og avfilte negler. Tærne lange og godt forbenet, likeledes leggben, skinneben og ankler. Alt tyder på et skjelett av en kvinne av høy reisning, ung og sterk, sannsynlig alder mellom 26 og 28 år”.
Da resultatet av den rettsmedisinske undersøkelsen ble sammenholdt med kjente data som finnes om prinsesse Kristina, konstaterte man at sarkofagen inneholdt de jordiske levninger av prinsesse Kristina Håkonsdatter av Norge.
Til minne om Kristina
Våren 1958 – 700 år etter at Kristina ble gift – ble det avduket en minneplate med norsk og spansk tekst over sarkofagen. Den norske teksten lyder:
“Prinsesse Kristina, datter av Norges konge Håkon Håkonson. Født 1234. Gift den 31. mars 1258 med prins Felipe av Castilla, abbed i Covarrubias. Død i Sevilla 1262. “
750 år etter sin død blir hun husket som “la flor del norte” – blomsten fra nord – et symbol på vennskapet mellom Norge og Spania. I år (2011) får hun innfridd ønsket om en Olavskirke på spansk jord.
Kilder og litteratur:
- Sturla Tordsson: Soga om Håkon Håkonsson, Aschehoug 1964
- E. Jenssen: Prinsesse Kristina. Myte og virkelighet. Et forsøk på en historisk studie, Tønsberg ;
nettutg.: Høyskolen i Vestfold, Tønsberg 2001
--
EEA Norway Grants: Fulfilled 750 year old vision
YouTube clip:
El deseo de la Princesa Kristina de Noruega, en forma de cap
