lørdag 28. oktober 2017

Møllenberg i gamle dager

Av Stein Thue

I dette intervjuet fra 1972 forteller Margit Tiller (1895-1979) om livet på Møllenberg slik det artet seg på begynnelsen av nittenhundretallet.

Margit Tiller som ung (ca 1920).
Foto gjengitt med tillatelse
Margit hadde bodd her i godt og vel 70 år da hun fortalte om inntrykk fra yngre år til Møllenbergavisa, en bydelsavis som ble utgitt på 1970-tallet av aksjonskomiteen for Rosenborg-Møllenberg, forløperen til velforeningen.

Trehusbebyggelsen i dette området – til sammen 636 bygårder – ble oppført i løpet av en hektisk byggeperiode på 1880- og 1890-tallet for å gi husvære til byens stadig økende befolkning.

Rundt århundreskiftet (1900) var gatebildet på Møllenberg preget av hestekjerrer, brødvogner og barn som lekte i gatene. For det fantes knapt nok biler i byen, forteller Margit. “Automobilen” var og ble en sjeldenhet i ti-år fremover. Og det ble stort oppstyr da de første bilene kjørte gjennom området. Barn så vel som voksne sto gatelangs når en og annen automobil fant veien hit. På den tiden var det flere hestestaller her. Transport foregikk ofte med hest og kjerre, slede om vinteren. Ikke minst de som hadde butikk var avhengige av hestetransport. Noen hadde til og med i hest på stallen i bakgården.

Der hvor murblokkene nederst i Nedre Møllenberg gate står, var det i sin tid småhus med idylliske hager. Noen av huseierne der holdt høns. Når disse kom på avveie, så vi av og til fjærkre midt i gata. Og på den andre siden av gata var det noen som holdt griser. De hagene som fantes, hadde høy utnyttelsesgrad med grønnsak-bed og en og annen potetåker til matauk.

Parti fra Nedre Møllenberg gate i 1906.
Foto: Schrødersamlingen, Sverresborg Trøndelag folkemuseum

Ferske brødvarer ble distribuert med hest og vogn fra Jacob Halseths Bakeri i Brattørgata. Såkalte forretningskjørere eller vognmenn ble leid inn til å kjøre brødvogner rundt til kundene. Der brødkjøreren stanset, kom husmødrene ut med brett for å kjøpe ferskt bakverk. Om høsten kom de med grønnsaker, bær og frukt; det var en praktisk ordning. Romantisk var det også. På trappene ut mot gata sto det gjerne benker der man kunne slå av en prat med naboen, drikke sin søndagskaffe og røyke snadde i all gemyttlighet. Søndag formiddag gikk familien gjerne opp til Kuhaugen for å beundre utsikten, eller til Småbergan og Duedalen for å la barna tumle på gresset. Selv om det av og til kunne være vanskelig å få endene til å møtes, så hadde levesettet og nærmiljøet kvaliteter som vi mangler i dag.

Vi forlater sommerlig idyll og ser på livet om vinteren. Det kunne være kaldt å våkne om morgenen når varmen hadde gått ut av ovnen. Før vi fikk koksovner hadde vi nemlig “etasje-ovner”, og med bare ved som brensel kunne vi ikke fyre døgnet rundt. Når morgenen kom, var det om å gjøre å tenne opp i ovnen så fort som mulig.

Elektrisk strøm fikk vi først fra 1910 og utover. Før den tid brukte man parafinlamper når mørket seg på. De som hadde råd til det kjøpte såkalt “Astralolje” til sine lamper, mange måtte nøye seg med “Jordolje”, den billige varianten. Kvalitetsforskjellen var merkbar, for lamper med Astralolje lyste atskillig bedre, ble det sagt.

Adventstida var et kapittel for seg. Da som nå måtte hus og inventar pusses og vaskes til jul. Parafinlampene ble pusset ekstra grundig så de kunne skinne klart når julekvelden kom. Det var tradisjon at husmødrene selv sydde rull og presset sylte. Likeså juletrepynt var det vanlig å lage selv. De gangene man kjøpte julepynt, var det gjerne av medlidenhet med fattige omreisende som solgte voksfigurer og annen selvlaget julepynt på dørene. Gavmildheten var større ved juletider, da som nå. Materiell overflod var det ikke, men julefeiringen var høytidsstemt. Vinters tid kunne vi barna ake med spark og kjelke i gatene uten å sjenere sledefarten mer enn at det ble godtatt.

Når julekvelden omsider kom, sto gjerne grøt, lutefisk eller ribbe på menyen, da som nå. Brennevins-utsalgene gjorde gode forretninger ved juletider. Folk kjøpte brennevin til å lage toddy av – og mjød til å servere om ettermiddagen. Mjød var ikke øl, men en slags vin som gjerne kom på bordet når man serverte frukt. I reklamen for “Holsteins mjød” får vi inntrykk av den gamle gode julestemningen:

“Hurra nu har Vi Julen
Med Ribbensteg og Grød
Og Bakkelse i Mengde
Og ekte Holsteins Mjød.

Hurra nu er Julen kommet
Med Sus og Dus
Ja nu er Julen kommet
til Hytte og til Hus.”

‒ Det var mye bra folk som bodde i velstelte hus på Rosenborg og Møllenberg. Og selv om vi i dag (1972) kan registrere forandringer, har ikke situasjonen endret seg noe videre i så måte, sier Margit til slutt.
_____________________________________________________________________________

Margit Tiller var mor til Per Olav Tiller (1926 - 2010), forfatter av blant annet  Førkrigsbarndom ‒ Møllenberg, Pax Forlag 1992 og Møllenberg på Rosenborg og Bakke, Pax Forlag 1998. Bøkene skildrer området med utgangspunkt i bydelens historie og lokalbefolkningens perspektiv. Klikk på titlene åpner digitalutgavene i Nasjonalbibliotekets nettbibliotek.

tirsdag 20. juni 2017

Øya i det lange løp

Av Stein Thue

Er en monsterhall på Nidarø det riktige svaret på Trondheims behov for hallkapasitet? Har ikke byen tomtealternativ andre steder enn på et unikt, trangt og sårbart friområde?


Nidarø er et populært rekreasjonsområde med elvepromenade, lekeplasser, parkanlegg og idrettsbane, idyllisk beliggende midt i Trondheim. Landskapet preges av Nidelvas egenrådige buktninger. Her ligger også Trondheim Spektrum, tidligere Nidarøhallen, en flerbrukshall for innendørs idrett, konserter og messer siden 1963.

Nå vurderer Trondheim kommune å bygge en ny flerbrukshall på Nidarø. Det kan bli "Europas største innendørs idrettsanlegg” hevder Trondheim Spektrum som er både forslagsstiller og potensiell utbygger. Nye Trondheim Spektrum vil legge beslag på et areal som tilsvarer seks fotballbaner (43 300 kvadratmeter) og rage åtte etasjer høyt (28 m). Vi kan få et dominerende signalbygg som vil vekke oppsikt i bybildet. Mange fagfolk, og neppe bare nostalgikere, er skeptiske til planene.

Alternativer
For seks år siden drøftet byens politikere plassering av ny storhall på Brattøra, Sorgenfri og Nidarø. Etter noen fåfengte forsøk på å finne alternative tomter, falt valget tilbake på Nidarø. Ikke fordi det manglet alternativer, men fordi Trondheim hadde hastverk med å bli vertsby for Håndball-EM for menn i 2020. Og på Nidarø står Trondheim Spektrum parat til å utvide. Nå forstår vi jo at byen trenger mer hallkapasitet til idrettsarrangement, konserter og messer. Men hvorfor på Nidarø av alle mulige steder?

Hastverksarbeid
Nå haster det, for i 2019 er det planlagt prøve-EM i Trondheim Spektrum. Til da skal Trondheim ha et anlegg som innfrir kravene fra Det europeiske håndballforbundet. Med internasjonale TV-overføringer fra håndballturneringene i Trondheim, øker utsiktene til å skaffe byen god PR, sies det. Og det virker jo forlokkende, når vi samtidig får et nytt og større anlegg for idrett, kultur, messer og konferanser. Men tidspresset setter premisser for saksgangen. Det kan se ut til at Trondheim kommune har gitt utbyggeren en “fast lane” der de kan kjøre på uten motforestillinger, protester og brysomme forsinkelser.

Betenkeligheter overkjørt
Nå gir kommunen byen et fait accompli, på tross av at Nidarø er et naturvernområde, med sårbar flora og fauna, på tross av negative konsekvenser for trafikksikkerhet og trafikkbelastning i Klostergata og rekreasjonsområdet langs Nidelva. Og på tross av overordnede kommunale vedtak om å satse på en byutvikling som tar hensyn til Trondheims landskap og særpreg. Likevel – det går an å skifte mening. Og det er ennå tid til det. Det viser opinionens styrke da bystyreflertallet for noen tiår siden ville rasere Bakklandet til fordel for motorvei.

Det mangler ikke på motforestillinger mot det planlagte anlegget på Nidarø. Byantikvar Gunnar Houen kaller dimensjonene på den nye hallen ”uhyrlige”, og snakker om ”et anslag mot verdier og kvaliteter i bybilde og bylandskap som savner sidestykke i Trondheim.”

Velrenommerte Pir II-arkitekter fremhever at anlegget får en utforming som avviker fra kommunens veileder for byform og arkitektur: “I stedet for å føye seg inn i bystrukturen og landskapet, vil det tre fram og bli et landemerke og signalbygg” Det betyr i klartekst at vi får et ruvende bygg som vil skjemme landskapet fra mange synsvinkler. En alminnelig husbygger får ikke byggetillatelse uten å følge forskriftene i plan- og bygningsloven. Kommunen må vel også følge veilederen for byform og arkitektur som ble vedtatt av Bygningsrådet i 2013?

Rådgivningsfirmaet Multiconsult peker på at nye Trondheim Spektrum ”sannsynliggjør økt forstyrrelse av naturmiljøet langs Nidelva. Dette kan virke negativt inn på det biologiske mangfoldet” (Naturmiljøutredningen fra 7. februar 2016).

Varig endring
I kommunens saksfremlegg veies positive konsekvenser opp mot negative. På minussiden kommer anleggets store volum og plasseringen i et sårbart landskapsrom i en byhistorisk kontekst.
"Det vil medføre en varig endring av måten Midtbyhalvøya, elveslyngen og Skansen framstår på. I det parkmessige beltet som strekker seg fra Byåsen via Ila, Nidarø, Marinen og opp til Festningsparken vil balansen mellom park og bebyggelse forrykkes på Nidarø," påpeker kommunen i sitt eget saksfremlegg fra 11.mai 2016.
Uten aktelse
Den nye storhallen på Nidarø kan bli stående som et malplassert signalbygg uten aktelse for landskapet og bebyggelsen i Trondheim. Det som skjer her må handle om noe mer enn et EM i håndball, om vi elsker sporten aldri så mye. Det må handle om å ta vare på byens landskap med respekt for generasjonene før og etter oss. Og det ansvaret må vi ta før det er for sent.

Veien videre
Reguleringsplanen for nye Trondheim Spektrum ble med knapt flertall vedtatt på bystyremøtet 14. mars 2017. Vedtaket og den mangelfulle saksbehandlingen blir av Øya velforening klaget inn til Fylkesmannen og andre offentlige instanser.

Les kommunalråd Ingrid Skjøtskifts blogginnlegg Vi må redde Nidarø nå

Gå til Facebook-siden Stans utbyggingen på Nidarø

Signer oppropet for Nidarø

mandag 15. mai 2017

Trailer til filmen om Nidelva og Elvesvingen

Av Yngve Zakarias



Nidarø i Elvesvingen er de facto naturreservat og lovlig vedtatt parkområde. Elvesvingen er helt unik, et høyst verdifullt natursystem midt i storbyen, nær katedralen og beliggende mellom historiske festningsanlegg. Dette er ikke stedet for ubetenksomhet og vandalisme, Trondheim fortjener bedre. Den planlagte utbyggingen av storhall med tunge urbane funksjoner kunne ikke funnet en dårligere plassering.

Finn ut mer på facebooksidene Elvesvingen ved Nidarø og Stans utbyggingen på Nidarø


torsdag 21. januar 2016

Pilgrims Crossing Borders Report

Pilgrims Crossing Borders was a relay walk from Trondheim to Rome in 2015. Four hundred participants from 15 nations walked across the European continent for six months. The total distance covered was around 3000 kilometres....

Read the Report from Pilgrims Crossing Borders

lørdag 27. juni 2015

Pilgrim Guidebook for St.Olav's Way

At long last available: The Pilgrim Road to Trondheim by Alison Raju

This is a guide to the 643km Pilegrimsleden from Oslo to Nidaros/Trondheim. The book is primarily aimed at the “long-haul” pilgrim, who walks in a single journey, alone or with few companions.

The introduction covers the history and background of the pilgrimage, topography and language, preparation, equipment, how to get there and back, details of the pilgrim centres, accommodation, public holidays, waymarking, maps, textual description and abbreviations.

The actual route description then follows, divided into four main sections: the Eastern Route along Lake Mjøsa, the Western Route, Lillehammer to Hjerkinn and Hjerkinn to Nidaros. The guide provides step-by-step walking instructions. It runs from one place to the next, beginning with the distance from the previous one, its height and population where known, a list of the facilities available and finally the history and places of interest. Updated maps – mostly at a scale of 1:100,000 – illustrate the route.

Appendixes provide brief details of other routes in the Nidaros pilgrim network, a list of suggestions for further reading and useful websites, a glossary of Norwegian vocabulary dealing with geography, toponomy and practical matters such as food and accommodation, as well as indexes of maps and place names.

The author, Alison Raju, has recently re-walked the entire route herself. She was the author of the 2001 edition of Pilgrim Road to Nidaros and has also written guidebooks to pilgrim routes to Santiago de Compostela and Rome.

Buy from Amazon

onsdag 19. november 2014

Rapport fra et møte i Roma

Roma 17. oktober 2014: Representanter for pilegrimsforeninger fra Italia, Tyskland Danmark og Norge var samlet for planlegge pilegrimsstafetten som går fra Nidaros til Roma i 2015. Foto: PCB. Klikk forstørrer bildet.

Pilgrims Crossing Borders arrangerte et internasjonalt presentasjonsmøte i Roma 17. oktober 2014. Arrangementet falt sammen med Olavsdagene i Roma, en årviss kulturfestival som arrangeres av Venneforeningen for St. Olavsalteret i Roma. I år markerte venneforeningen tusenårsubileet for Olav Haraldssons dåp på høytidsdagen 16. oktober (etter tradisjonen dagen da Olav skal ha blitt døpt i Rouen i 1014). Jubileet ble markert med en festgudstjeneste i San Carlo al Corso i Roma, kirken der man siden 1893 har hatt et kapell og et alter viet til Hellig Olav.

Under festmessen i San Carlo-kirken deltok blant andre biskop Bernt Ivar Eidsvig fra Oslo,  domprost Ragnhild Jepsen og pilegrimsprest Einar Vegge fra Nidaros. Sistnevnte deltok også på presentasjonsmøtet for PCB sammen med styreleder for Pilegrimsfellesskapet St. Olav, Vigdis Vormdal og undertegnede.  Ved å velge 17. oktober som dato for presentasjonsmøtet for pilegrimsstafetten, kunne delegasjonen fra Trondheim også delta under Olavsdagene i Roma 16. – 18. oktober.

Presentasjonsmøtet for PiCroBo fant sted i lokalene til Società Geografica Italiana i Roma. Til stede var representanter fra pilegrimsforeninger fra Italia, Tyskland, Danmark og Norge. Det fremmøtte publikum omfattet cirka 40 deltakere.

Lederen for Det italienske geografiske selskap i Roma, professor Bruno Conti, innledet møtet med en hilsen til forsamlingen før han ga ordet til Silvia Costa, en av Italias representanter i Europaparlamentet der hun er leder av komiteen for kultur og utdanning. Silvia Costa uttrykte sympati for arrangementet som jo fremmer internasjonalt samarbeid, dialog og forbrødring mellom land og folk. Hun vil vurdere å delta på noen av stafettetappene inn mot Roma i oktober 2015.

Under møtet ble traseen for pilegrimsstafetten gjennom Europa behørig beskrevet av representanter for pilegrimsforeninger fra Danmark, Tyskland, Italia og Norge. Publikum viste begeistring for arrangementet, og flere meldte interesse for å delta i stafetten til neste år. Ved å klikke på linken PCB presentasjon 17-10-2014 åpnes en nettbasert presentasjon (Slideshare) av hovedinnlegget fra møtet i Roma.

Vi har tro på at dette arrangementet kan skape internasjonal dialog og forbrødring. Og vi har håp om at stafetten kan baseres på gjestfrihet, toleranse, dialog, solidaritet, menneskerettigheter og fred. Slik håper vi å inkludere deltakere med ulik bakgrunn til å vandre og snakke sammen. Til å knytte bånd og bygge vennskap. Til å krysse grenser i konkret og overført betydning.

Nasjonalt Pilegrimssenter i Norge, Instituttet for Europas kulturveier, Pilegrimsfellesskapet St. Olav, Trondheim kommune og the European Association of the Via Francigena har gitt sin tilslutning til pilegrimsstafetten fra Nidaros til Roma og Jerusalem. Vi – de frivillige pilegrimsentusiastene – setter pris på all støtte som gjør oss i stand til å realisere dette internasjonale arrangementet. Som Askeladden er vi avhengige av gode hjelpere, så takk til alle som bidrar til at vi når målet.

Vi slutter oss til erklæringen som Europarådet har vedtatt for de europeiske kulturveiene:
“May the faith which has inspired pilgrims throughout history, uniting them in a common aspiration and transcending national differences and interests, inspire us today, and young people in particular, to travel along these routes in order to build a society founded on tolerance, respect for others, freedom and solidarity “