Hvem er nå egentlig denne pilegrimen; er han kristen, jøde, muslim eller agnostiker?
På Sigurd Jorsalfars tid regjerte kurdiske Saladin som sultan i Jerusalem. Han var kommet i pengeknipe på grunn av årelange stridigheter med korstogsfarerne, og oppsøkte nå den kloke, vel ansette og rike jøden Nathan for å låne penger.
For først å bringe den vise Nathan i forlegenhet, spør Saladin: Nathan, du som er så vis, si meg nå hvilken tro som er den ene sanne; er det jødedommen, kristendommen eller islam? - Nathan den vise svarer på Saladins utfordring med å fortelle lignelsen om de tre ringene:
Tre unge menn gikk til en dommer for å få råd i et arveoppgjør. Faren deres hadde fra sin far arvet en opalbesatt gullring. Ringen ga den som bar den evnen til å bli verdsatt og elsket av Gud og mennesker. Faren elsket alle sønnene like høyt, og ville ikke begunstige én sønn foran de andre to.
Han ønsket at alle tre skulle få hver sin like skjerv av fremgang og lykke - og den velsignelsen det ér - å bli verdsatt og elsket av Gud og mennesker. Derfor gikk han til en gullsmed og fikk laget to kopier av ringen. På farens dødsleie kalte han i tur og orden sønnene inn til seg og forærte dem hver sin ring.
Dommeren skulle avgjøre hvilken sønn som hadde fått den ekte ringen, og han spør de tre brødrene: "Hvis den ekte ringen gjør eieren verdsatt og elsket av Gud og mennesker, mens kopiene ikke har noen virkning, si meg da: Hvem av dere tre blir mest elsket og verdsatt av de andre to?" Brødrene forsto da at ingen av dem kunne ha fått den ekte ringen, siden hver i sær verdsatte seg selv høyere enn brødrene.
Dommeren formante dem og sa så: Gå ut i verden - og vis gjennom gode gjerninger, hjelpsomhet, ømhet, forsoning, gavmildhet og veldedighet at du har gjort deg fortjent til å arve ringen." Nathan avslutter lignelsen med å si: Slik blir det også med religionene, det er ikke menneskene gitt å kjenne den ene sanne tro, men vi kan gjennom ekte nestekjærlighet søke å virkeliggjøre det beste i oss selv og i andre; nettopp ved å vise hverandre solidaritet, omsorg og gjestfrihet.
Lignelsen om de tre ringene er utledet fra Decameronen av den italienske dikteren Giovanni Boccaccio (1313-1375) og fra skuespillet Nathan den vise av den tyske dikteren Gotthold Ephraim Lessing (1729 - 1781)
