I dette intervjuet fra 1972 forteller Margit Tiller (1895-1979) om livet på Møllenberg slik det artet seg på begynnelsen av nittenhundretallet.
Margit hadde bodd her i godt og vel 70 år da hun fortalte om inntrykk fra yngre år til Møllenbergavisa, en bydelsavis som ble utgitt på 1970-tallet av aksjonskomiteen for Rosenborg-Møllenberg, forløperen til velforeningen.
Trehusbebyggelsen i dette området – til sammen 636 bygårder – ble oppført i løpet av en hektisk byggeperiode på 1880- og 1890-tallet for å gi husvære til byens stadig økende befolkning.
Rundt århundreskiftet (1900) var gatebildet på Møllenberg preget av hestekjerrer, brødvogner og barn som lekte i gatene. For det fantes knapt nok biler i byen, forteller Margit. “Automobilen” var og ble en sjeldenhet i ti-år fremover. Og det ble stort oppstyr da de første bilene kjørte gjennom området. Barn så vel som voksne sto gatelangs når en og annen automobil fant veien hit. På den tiden var det flere hestestaller her. Transport foregikk ofte med hest og kjerre, slede om vinteren. Ikke minst de som hadde butikk var avhengige av hestetransport. Noen hadde til og med i hest på stallen i bakgården.
Der hvor murblokkene nederst i Nedre Møllenberg gate står, var det i sin tid småhus med idylliske hager. Noen av huseierne der holdt høns. Når disse kom på avveie, så vi av og til fjærkre midt i gata. Og på den andre siden av gata var det noen som holdt griser. De hagene som fantes, hadde høy utnyttelsesgrad med grønnsak-bed og en og annen potetåker til matauk.
Ferske brødvarer ble distribuert med hest og vogn fra Jacob Halseths Bakeri i Brattørgata. Såkalte forretningskjørere eller vognmenn ble leid inn til å kjøre brødvogner rundt til kundene. Der brødkjøreren stanset, kom husmødrene ut med brett for å kjøpe ferskt bakverk. Om høsten kom de med grønnsaker, bær og frukt; det var en praktisk ordning. Romantisk var det også. På trappene ut mot gata sto det gjerne benker der man kunne slå av en prat med naboen, drikke sin søndagskaffe og røyke snadde i all gemyttlighet. Søndag formiddag gikk familien gjerne opp til Kuhaugen for å beundre utsikten, eller til Småbergan og Duedalen for å la barna tumle på gresset. Selv om det av og til kunne være vanskelig å få endene til å møtes, så hadde levesettet og nærmiljøet kvaliteter som vi mangler i dag.
Vi forlater sommerlig idyll og ser på livet om vinteren. Det kunne være kaldt å våkne om morgenen når varmen hadde gått ut av ovnen. Før vi fikk koksovner hadde vi nemlig “etasje-ovner”, og med bare ved som brensel kunne vi ikke fyre døgnet rundt. Når morgenen kom, var det om å gjøre å tenne opp i ovnen så fort som mulig.
Elektrisk strøm fikk vi først fra 1910 og utover. Før den tid brukte man parafinlamper når mørket seg på. De som hadde råd til det kjøpte såkalt “Astralolje” til sine lamper, mange måtte nøye seg med “Jordolje”, den billige varianten. Kvalitetsforskjellen var merkbar, for lamper med Astralolje lyste atskillig bedre, ble det sagt.
Adventstida var et kapittel for seg. Da som nå måtte hus og inventar pusses og vaskes til jul. Parafinlampene ble pusset ekstra grundig så de kunne skinne klart når julekvelden kom. Det var tradisjon at husmødrene selv sydde rull og presset sylte. Likeså juletrepynt var det vanlig å lage selv. De gangene man kjøpte julepynt, var det gjerne av medlidenhet med fattige omreisende som solgte voksfigurer og annen selvlaget julepynt på dørene. Gavmildheten var større ved juletider, da som nå. Materiell overflod var det ikke, men julefeiringen var høytidsstemt. Vinters tid kunne vi barna ake med spark og kjelke i gatene uten å sjenere sledefarten mer enn at det ble godtatt.
Når julekvelden omsider kom, sto gjerne grøt, lutefisk eller ribbe på menyen, da som nå. Brennevins-utsalgene gjorde gode forretninger ved juletider. Folk kjøpte brennevin til å lage toddy av – og mjød til å servere om ettermiddagen. Mjød var ikke øl, men en slags vin som gjerne kom på bordet når man serverte frukt. I reklamen for “Holsteins mjød” får vi inntrykk av den gamle gode julestemningen:
“Hurra nu har Vi Julen
Med Ribbensteg og Grød
Og Bakkelse i Mengde
Og ekte Holsteins Mjød.
Hurra nu er Julen kommet
Med Sus og Dus
Ja nu er Julen kommet
til Hytte og til Hus.”
‒ Det var mye bra folk som bodde i velstelte hus på Rosenborg og Møllenberg. Og selv om vi i dag (1972) kan registrere forandringer, har ikke situasjonen endret seg noe videre i så måte, sier Margit til slutt.
_____________________________________________________________________________
Margit Tiller var mor til Per Olav Tiller (1926 - 2010), forfatter av blant annet Førkrigsbarndom ‒ Møllenberg, Pax Forlag 1992 og Møllenberg på Rosenborg og Bakke, Pax Forlag 1998. Bøkene skildrer området med utgangspunkt i bydelens historie og lokalbefolkningens perspektiv. Klikk på titlene åpner digitalutgavene i Nasjonalbibliotekets nettbibliotek.
 |
| Margit Tiller som ung (ca 1920). Foto gjengitt med tillatelse |
Trehusbebyggelsen i dette området – til sammen 636 bygårder – ble oppført i løpet av en hektisk byggeperiode på 1880- og 1890-tallet for å gi husvære til byens stadig økende befolkning.
Rundt århundreskiftet (1900) var gatebildet på Møllenberg preget av hestekjerrer, brødvogner og barn som lekte i gatene. For det fantes knapt nok biler i byen, forteller Margit. “Automobilen” var og ble en sjeldenhet i ti-år fremover. Og det ble stort oppstyr da de første bilene kjørte gjennom området. Barn så vel som voksne sto gatelangs når en og annen automobil fant veien hit. På den tiden var det flere hestestaller her. Transport foregikk ofte med hest og kjerre, slede om vinteren. Ikke minst de som hadde butikk var avhengige av hestetransport. Noen hadde til og med i hest på stallen i bakgården.
Der hvor murblokkene nederst i Nedre Møllenberg gate står, var det i sin tid småhus med idylliske hager. Noen av huseierne der holdt høns. Når disse kom på avveie, så vi av og til fjærkre midt i gata. Og på den andre siden av gata var det noen som holdt griser. De hagene som fantes, hadde høy utnyttelsesgrad med grønnsak-bed og en og annen potetåker til matauk.
 |
| Parti fra Nedre Møllenberg gate i 1906. Foto: Schrødersamlingen, Sverresborg Trøndelag folkemuseum |
Ferske brødvarer ble distribuert med hest og vogn fra Jacob Halseths Bakeri i Brattørgata. Såkalte forretningskjørere eller vognmenn ble leid inn til å kjøre brødvogner rundt til kundene. Der brødkjøreren stanset, kom husmødrene ut med brett for å kjøpe ferskt bakverk. Om høsten kom de med grønnsaker, bær og frukt; det var en praktisk ordning. Romantisk var det også. På trappene ut mot gata sto det gjerne benker der man kunne slå av en prat med naboen, drikke sin søndagskaffe og røyke snadde i all gemyttlighet. Søndag formiddag gikk familien gjerne opp til Kuhaugen for å beundre utsikten, eller til Småbergan og Duedalen for å la barna tumle på gresset. Selv om det av og til kunne være vanskelig å få endene til å møtes, så hadde levesettet og nærmiljøet kvaliteter som vi mangler i dag.
Vi forlater sommerlig idyll og ser på livet om vinteren. Det kunne være kaldt å våkne om morgenen når varmen hadde gått ut av ovnen. Før vi fikk koksovner hadde vi nemlig “etasje-ovner”, og med bare ved som brensel kunne vi ikke fyre døgnet rundt. Når morgenen kom, var det om å gjøre å tenne opp i ovnen så fort som mulig.
Elektrisk strøm fikk vi først fra 1910 og utover. Før den tid brukte man parafinlamper når mørket seg på. De som hadde råd til det kjøpte såkalt “Astralolje” til sine lamper, mange måtte nøye seg med “Jordolje”, den billige varianten. Kvalitetsforskjellen var merkbar, for lamper med Astralolje lyste atskillig bedre, ble det sagt.
Adventstida var et kapittel for seg. Da som nå måtte hus og inventar pusses og vaskes til jul. Parafinlampene ble pusset ekstra grundig så de kunne skinne klart når julekvelden kom. Det var tradisjon at husmødrene selv sydde rull og presset sylte. Likeså juletrepynt var det vanlig å lage selv. De gangene man kjøpte julepynt, var det gjerne av medlidenhet med fattige omreisende som solgte voksfigurer og annen selvlaget julepynt på dørene. Gavmildheten var større ved juletider, da som nå. Materiell overflod var det ikke, men julefeiringen var høytidsstemt. Vinters tid kunne vi barna ake med spark og kjelke i gatene uten å sjenere sledefarten mer enn at det ble godtatt.
Når julekvelden omsider kom, sto gjerne grøt, lutefisk eller ribbe på menyen, da som nå. Brennevins-utsalgene gjorde gode forretninger ved juletider. Folk kjøpte brennevin til å lage toddy av – og mjød til å servere om ettermiddagen. Mjød var ikke øl, men en slags vin som gjerne kom på bordet når man serverte frukt. I reklamen for “Holsteins mjød” får vi inntrykk av den gamle gode julestemningen:
“Hurra nu har Vi Julen
Med Ribbensteg og Grød
Og Bakkelse i Mengde
Og ekte Holsteins Mjød.
Hurra nu er Julen kommet
Med Sus og Dus
Ja nu er Julen kommet
til Hytte og til Hus.”
‒ Det var mye bra folk som bodde i velstelte hus på Rosenborg og Møllenberg. Og selv om vi i dag (1972) kan registrere forandringer, har ikke situasjonen endret seg noe videre i så måte, sier Margit til slutt.
_____________________________________________________________________________
Margit Tiller var mor til Per Olav Tiller (1926 - 2010), forfatter av blant annet Førkrigsbarndom ‒ Møllenberg, Pax Forlag 1992 og Møllenberg på Rosenborg og Bakke, Pax Forlag 1998. Bøkene skildrer området med utgangspunkt i bydelens historie og lokalbefolkningens perspektiv. Klikk på titlene åpner digitalutgavene i Nasjonalbibliotekets nettbibliotek.
